Tid til å tenke

Tidligere denne uken var jeg tilstede under et foredrag holdt av Tor W. Andreassen. Tittelen på monologen var: ”Gjør iPad og Google oss dummere?”. På lik linje med en av kollegaene mine forsto jeg raskt at innholdet Andreassen presenterte hadde ikke så mye med verken iPad eller Google å gjøre, men to så ”in-i-tiden”-ord var vel nettopp det som gjorde at salen var fullpakket av publikummere.

Riktig nok hadde han noen gode poeng å ta tak i – uavhengig av hvilken medieplattform du benytter deg av, eller nettleser som finnes på maskinen din. For hva har skjedd med den tiden vi tidligere brukte til å tenke?

Jeg personlig gruer meg til den dagen jeg får en iPad i hus, for ikke å snakke om iPhone – som jeg merker begynner å bli en realitet i aller nærmeste fremtid… Alle mine venner synes det er merkelig at jeg ikke har anskaffet meg det ennå. ”Du som er en slik Apple-entusiast, har du ikke engang iPhone?!” Nei, jeg har ikke det. ”Hvorfor ikke?”. Fordi jeg ikke ønsker å bli helt oppslukt av duppedingser! For såpass godt kjenner jeg meg selv, hvis jeg begynner på noe blir jeg hekta og klarer ikke slutte. Tetris på min W995 på toget på vei hjem fra jobb, x-box live hjemme i stua, kabal på PC-en på hytta, osv. Argh!

Tid til å tenke finnes ikke i hverdagens ordforråd lenger. Tid derimot, er alle svært opptatt av: Tid til meg selv, tid til familien, for mye overTID, lite tid til det jeg virkelig har lyst til, tid, tid, tid. Og tiden strekker aldri til. Merkelig. Å tenke er noe vi alle bør sette av nettopp tid til innimellom; det er lov å stirre ut i luften å gjøre seg opp en mening om noe, uten å stirre på en skjerm og bruke søkemotoren Google for der å finne argumenter for det du vil mene noe om. Bruker vi andres meninger mer enn vi bruker våre egne? Er det dette som gjør oss fordummende?

På den annen side er det ekstremt mye informasjon som kan hentes fra nettopp Google. Gir ikke dette oss en mulighet til å grave oss dypere ned i saker og argumenter, for så å gjøre oss sterkere og mer opplyste? Vi kan snakke om kildekritikk, men jeg mener den tiden er litt forbi. Er det noe vi er opplyste om, så er det om hvordan Internett fungerer. Til og med mamma sitter klistret til PC-en og blir totalt fordypet i interiørblogger, arkitektforum og nå sist uke; Facebook. Hun kan selv bidra med informasjon på Internett, og lillebror på 2. trinn kan fint publisere bilde eller tekst på skolens nettsider uten problemer. Jeg hevder ikke at dette har fått de til å slutte å tenke, snarere tvert imot – dette er kun en annen måte å tenke på.

Alt skal jo skje så raskt om dagen: Hurtigris på fem minutter, expressbuss fra A til Å på x timer, hurtiglim som tørker på 1-2-3 osv. Selvsagt blir det også til at vi får såkalt ekspresstenkning – vi må tenke raskt og effektivt – ikke bruke unødvendig tid til å tenke. Hvor lenge satt ikke Einstein og tenkte før han kom opp med en glup idé? Det kan godt hende vi får raskere ideer til tanker ved å surfe på Internett, men å tenke har vi vel ikke sluttet helt med ennå, vel?